Istanbul, Tyrkia
Velkommen til historien om Istanbul-murene, eller Bysantsmurene i Istanbul – et av byens mest fascinerende og varige landemerker. Tenk deg å stå foran steiner som i nesten seksten hundre år har voktet over keisere, sultaner, handelsfolk og hele sivilisasjoner.
Disse legendariske murene ble første gang reist tidlig på femhundretallet, da keiser Theodosius den andre utvidet Konstantinopel – dagens Istanbul – for å beskytte byen mot økende farer utenfra. Opp gjennom tidene har murene blitt både gjenoppbygd, reparert og til og med utvidet av etterfølgende bysantinske og osmanske herskere, som alle satte sitt preg. De mest imponerende restene er Theodosius-murene, som strekker seg fra det skimrende Marmarahavet i sør til de glitrende vannene i Det gyldne horn i nord.
Når du følger murenes forløp, åpenbarer lag på lag av historie seg. Landmurene var et teknologisk mesterverk i sin tid, med en dyp vollgrav foran, to kraftige murer bak, og nærmere hundre solide tårn som reiser seg over landskapet. Enkelte av tårnene rager nesten opp mot tjue meter. Omtrent hver femtiende meter står et nytt tårn med smale åpninger for bueskyttere og romslige kamre, hvor man tidligere oppbevarte våpen eller skjulte skatter.
Porter som Den gyldne porten og festningen Yedikule var mye mer enn bare innganger – de var scener for keiserlige triumftog og dramatiske forsvar under beleiringer. Den gyldne porten, med sin hvite marmor og forgylte dører, tok imot seierherrer. Senere ble Yedikule brukt som skattkammer, og etter hvert som fengsel.
Gjennom århundrene stod murene imot harde beleiringer: persere, arabere, bulgarere, korsfarere og til slutt osmanerne prøvde alle å innta byen. Midt på femtenhundretallet brøt osmanerne, ledet av sultan Mehmed den andre, gjennom murene med enorme kanoner. Dermed tok bysantinsk tid slutt og en ny epoke begynte.
Men murene formet ikke bare kriger og keiserriker. I deres skygge utspilte det seg også hverdagsliv – kjøpmenn, bønder, reisende og hele bydeler gikk inn og ut gjennom små og store porter, og fra tårnene lød vaktropene. Rundt murene vokste det frem eventyr og sagn; noen hevder at da byen falt, forsvant den siste keiseren inn i murene – og venter på å vende tilbake.
I dag står noen murpartier fortsatt stolt og forvitret, mens andre ligger skjult under bygatene eller er blitt restaurert. Murene setter fremdeles sitt preg på tyrkisk kunst, diktning og byens rytme. Restaureringsarbeidet fortsetter, med moderne utfordringer og ny teknologi. Istanbuls murer forteller historier om styrke, mot og kulturmøter – et levende minnesmerke over en by formet av keisere, sultaner og helt vanlige mennesker.
Lytt til denne og andre guider i appen vår
