LydguideVenerable Patriarchal Church of Saint George

Aziz George-katedralen, bedre kjent som St. Georgs katedral, ligger stille til i Fener-distriktet i Istanbul. Utenfra kan de enkle steinveggene og den beskjedne størrelsen overraske deg. Men så snart du trer inn, befinner du deg i hovedsetet til den økumeniske patriarken – øverste leder for den østlige ortodokse kirke. For millioner av ortodokse kristne verden over er dette et åndelig sentrum.

Baleriy 3

Opprinnelig lå det et kvinnekloster her. Tidlig på syttenhundretallet ble stedet omgjort til sentrum for den ortodokse kirken etter at byens gamle og storslagne katedral, Hagia Sophia, ble gjort om til moské etter det osmanske erobringstoget. Under det osmanske styret var det ikke tillatt å bygge kristne kirker som overgikk moskéene i prakt. Derfor er St. Georgs katedral langt mer tilbakeholden enn det man kunne vente seg. Men dens virkelige skjønnhet åpenbarer seg først på innsiden.

Nikola Zeljic

Inne i katedralen deler høye søyler rommet inn i tre skip. Skygger danser over mørke benker av ibenholt. Ikonostasen – en utsmykket, gullforgylt billedvegg prydet med fargestrålende ikoner – markerer skillet mellom skipet og alteret. Hele kirkens indre bader i lys fra tente vokslys. Dette speiles i gull og marmor. Relikvier og mosaikkikoner gjemmer seg i krokene, noen av dem flere hundre år gamle, alle med sin egen historie. Blant de helligste gjenstandene finner man relikvier etter ærverdige helgener og et stykke av søylen som, ifølge tradisjonen, var der Kristus ble bundet under sin pisking.

Til tross for branner, uro og til og med et bombeangrep har katedralen alltid reist seg igjen. Store branner i det attende og nittende århundre førte til nøye gjenoppbygging. Etter nok en ødeleggende brann på nitten førti-tallet, ble den først fullt restaurert i nitten nitti-årene. Det var da katedralen fikk det utseende du ser i dag.

St. Georgs har levd gjennom både storhet og sorg. På nittenhundretallet, etter at den greske uavhengighetskrigen brøt ut, ble patriark Gregor den femte henrettet ved katedralporten av osmanske myndigheter. Den porten har siden forblitt lukket – et stemningsfullt minnesmerke over hans martyrium.

Fener var en gang hjertet av et pulserende gresk miljø, men mye har endret seg gjennom tidene. De fleste ortodokse som bodde i området flyttet i løpet av urofulle år på nittenhundretallet. Det etterlot seg storslåtte, men forfalne herskapshus og stille gater. Likevel lever katedralen videre som et åndelig og levende midtpunkt for tro og tradisjon. Både pilegrimer og reisende kommer hit fra hele verden, tiltrukket av både historien og den sakrale atmosfæren.

Katedralen er ikke bare et gudshus, men også et sterkt symbol på utholdenhet, håp og hellig skjønnhet – midt i det mangfoldige og livlige Istanbul.