LydguideKariye Camii

I hjertet av Istanbul, men likevel litt unna storbyens travle liv, reiser Kariye Camii seg—et byggverk som knytter sammen mer enn seksten århundrer med tro, kunst og kultur. Bygget var tidligere kjent som Chora-kirken, og begynte som et enkelt, lite kristent kapell tidlig på firehundretallet, den gang utenfor de gamle bymurene til Konstantinopel. Da byen fikk nye murer på femhundretallet, ble kirken liggende innenfor den voksende byen, men det opprinnelige navnet—som på gresk betyr «ute på landet»—ble værende.

LDGPJCSF

Bygget slik vi kjenner det i dag, begynte å ta form på ellevehundretallet, da sterke kvinner som Maria Doukaina bidro til å gjenreise kirken i den populære bysantinske «kors i kvadrat»-stilen. Etter et jordskjelv på tolvhundretallet ble kirken reparert, og i løpet av fjortenhundretallet fikk den en ny blomstringstid under adelsmannen Theodoros Metochites. Han lot kirken dekorere med praktfulle mosaikker og fresker—skinnende gull, dype blåtoner og rike rødfarger—som forteller historier fra kristen tradisjon, som Jesu fødsel, Marias liv og sterke scener fra oppstandelsen. Disse kunstverkene uttrykker et samfunn på leting etter håp i bysantinsk histories siste skumring, og her blir åndelige symboler og følelser flettet sammen på en måte som sjelden sees andre steder.

Gert Brussaard

Chora utmerker seg sammenlignet med Istanbuls storstilte monumenter. De seks kuplene, de intime rommene og veggene fylt av hellige bilder gir en følelse av lag på lag med historie—der hver korridor avslører nye overraskelser, fra den rike forhallen til det stille kapellet der de døde ble hedret.

jesu gaur

Gjennom tidene har Kariye vært kirke, før den ble omgjort til moské etter at osmanerne kom på femtenhundretallet. Den kristne kunsten ble ikke ødelagt, men forsiktig dekket til. På midten av nittenhundretallet ble bygget et museum, og eksperter brukte mange år på å avdekke disse kulturskattene, slik at folk fra hele verden i dag kan oppleve noe av det ypperste innen senbysantinsk kunst. Restaureringen reddet uvurderlige historier og farger som ellers kunne ha gått tapt for alltid.

Mauro Silva

De siste årene har diskusjonene blusset opp igjen, etter at bygget ble tatt i bruk som moské. Slike debatter viser hvor vanskelig det kan være å forene trospraksis med vern av vår felles verdensarv. Likevel er Kariye fortsatt åpen for alle—både for kunstelskere, troende og nysgjerrige reisende. Sammenlignet med storheten til kjente landemerker som Hagia Sofia, oppleves Kariye mer personlig og nært, men står samtidig som et vitnesbyrd om Istanbuls mange lag med historie og den skapende kraften byen alltid har hatt.