LydguideHagia Sofia

Ayasofya-i Kebir Camii Şerifi, internasjonalt kjent som Hagia Sofia, ruver i hjertet av Istanbul, akkurat der Europa og Asia ser ut til å møtes. Når du trer inn, blir sansene overveldet – sollys strømmer inn gjennom høye, buede vinduer og danser over vegger av marmor og mosaikker som glitrer som edelstener. Den store hovedkuppelen svever mer enn femti meter over gulvet og gir en følelse av å løftes opp mot himmelen, omgitt av mindre halvkuppler og buede søyler.

Muhittin Bayram

Historien til Hagia Sofia strekker seg nesten femten århundrer tilbake. Den ble opprinnelig bygd som katedral for det kristne bysantinske riket under keiser Justinian på begynnelsen av det sjette århundret. Da var dette verdens største kirkerom, skapt for keiserlige seremonier og preget av ingeniørkunst på sitt ypperste – en enorm kuppel som balanserer på buede, trekantede overganger kalt pendentiver, noe som gir konstruksjonen eksepsjonell styrke. Stilen inspirerte titalls ortodokse kirker, og noen hundreår senere også storslåtte moskeer.

Himmet Öksüzoğlu

Gjennom tidene har bygningens funksjon endret seg i takt med historiens gang. Etter at Konstantinopel ble erobret av osmanerne på midten av det femtende århundret, ble katedralen gjort om til moské. Nye elementer for islamsk tilbedelse ble lagt til: fire slanke minareter, en bønnenisje kalt mihrab, og overdådige lysekroner. Samtidig forble mye av den kristne arven intakt, selv om mosaikker av helgener og keisere ble skjult, ikke ødelagt. Flere av disse praktfulle gull- og glassmosaikkene kom til syne igjen på nittenhundretallet, da bygget ble gjort om til museum.

Syed Waqas Haider

Hagia Sofia har vært både kirke og moské, og symboliserer ånden og ambisjonene til verdens riker. Her ble keisere kronet, seierherrer feiret, og religiøse og kunstneriske tradisjoner smeltet sammen. Restaureringsarbeidene har gjennom århundrene samlet eksperter og håndverkere fra ulike land: osmanske arkitekter la til støtte og forsterkninger, europeiske team på nittenhundretallet renset og avdekket bysantinsk kunst, og moderne tyrkiske fagfolk bevarer fortsatt både kristne og islamske elementer.

I dag fungerer Hagia Sofia igjen først og fremst som moské, men de øverste galleriene er åpne for besøkende som museum. Disse endringene har vakt debatt verden over om kulturarv og identitet – et tydelig tegn på byggets evne til å inspirere og engasjere. Gjennom branner, jordskjelv og politiske omveltninger har Hagia Sofia overlevd. Mer enn stein og kunst er den et levende vitnesbyrd om Istanbuls mange lag med historie, og en invitasjon til nye generasjoner om å gå inn og la seg undre.