Büyük Çamlıca-moskeen ligger på den asiatiske siden av Istanbul, på byens høyeste ås, og byr på en vidstrakt utsikt over Bosporos og landskapet rundt. Da den åpnet tidlig på våren to tusen og nitten, ble dette enorme byggverket den største moskeen som er oppført i nyere tyrkisk historie. Hver uke samles titusenvis her til bønn, ettertanke eller for å utforske stedets rike kulturliv.
Planleggingen av moskeen startet tidlig på det tjueførste århundret, med en åpen arkitektkonkurranse som utløste sterke diskusjoner om framtiden til den grønne og historiske Çamlıca-åsen. Det endelige prosjektet forente elementer fra klassisk osmansk arkitektur—særlig arven etter den berømte mesterarkitekten Mimar Sinan fra det sekstende århundret—med moderne ingeniørkunst og et spesielt fokus på jordskjelvsikkerhet.
Hovedkuppelen ruver over sytti meter over bakken, som et symbol på de mange folkeslagene som har kalt Istanbul sitt hjem. Diameteren på nesten trettifem meter viser til byens kjente retningsnummer. Seks slanke minareter rager mot himmelen og gjenspeiler islams seks trosartikler, hvor fire av dem strekker seg mer enn hundre meter opp—hver av dem et minne om et avgjørende slag fra middelalderens tyrkiske historie.
Bak utformingen sto Bahar Mızrak og Hayriye Gül Totu, to kvinnelige arkitekter som la spesielt vekt på kvinners behov: De tilrettela med egne innganger, egne bønnehaller, barnevennlige fasiliteter og områder for rituell vask.
Moskeen er mer enn bare et sted for gudstjeneste. Her finner man også et stort museum, et innholdsrikt bibliotek, konferanselokaler og et kunstgalleri. På denne måten fyller Büyük Çamlıca-moskeen rollen som både et religiøst sentrum og et pulserende kulturhus for Istanbul.
Plasseringen gir moskeen et visuelt slektskap med den ikoniske Süleymaniye-moskeen og gjør den til et nytt landemerke i byens silhuett, samtidig som den viderefører gamle tradisjoner. Mens noen hyllet designet og moskeens inkluderende preg, mente andre at bygget ble for dominerende på et sted kjent for sin naturskjønnhet, eller stilte spørsmål ved bruken av offentlig grunn.
Innendørs faller dagslyset vakkert inn gjennom glassmalerier og belyser blå og hvite fliser samt store tepper. Gjennomtenkte detaljer—fra verdens største halvmåne på spiret til lysende kalligrafi—binder sammen gammelt og nytt, og gir rommet både storhet og gjestfrihet. Hvert element, ned til de jordskjelvsikre løsningene, uttrykker den moderne Istanbuls ånd: med respekt for fortiden, blikket rettet framover og åpenhet for alle.