LydguideGalatabroen

Når man krysser vannet mellom breddene av Det gyldne horn i Istanbul, forstår man raskt at Galatabroen er langt mer enn bare en vei fra gamlebyen til det moderne bylivet. Med en lengde på nesten fem hundre meter binder broen sammen byens historiske hjerte, Eminönü, med det livlige Karaköy, der det er yrende liv døgnet rundt. I dag tilbyr Galatabroen brede gangveier for dem som vil spasere, egne felt for bil og trikk, og under broen strekker det seg en travel rekke kaféer og fiskerestauranter, hvor duften av nygrillet sjømat blander seg med den salte luften fra havet.

Michał Rodkiewicz

Historien om broen begynner for mer enn halvannet årtusen siden – med første omtale helt tilbake til keiser Justinian på femhundretallet. Under erobringen av Istanbul på midten av femtenhundretallet bygde de osmanske soldatene en provisorisk bro av skip, slik at hærene kunne ta seg over vannet. Drømmen om en fast forbindelse levde lenge videre – og på et tidspunkt var to av verdens mest berømte kunstnere påtenkt som brobyggere. Det sier noe om tidens visjoner at Leonardo da Vinci faktisk tegnet en imponerende én-buet bro for stedet tidlig på sekstenhundretallet, selv om planene aldri ble godkjent. Også Michelangelo ble invitert til å utforme en bro, men han takket nei.

Еаликино Абинореал

Først på midten av attenhundretallet tok den første trebroen ved Galata form, og deretter ble den erstattet flere ganger i takt med byens vekst og behov. Hver ny bro har båret preg av epoken den tilhørte: fra enkle trekonstruksjoner, via flytende broer, til dagens moderne klaffebro med en midtseksjon på rundt åtti meter som kan åpnes for passerende skip. Allerede mot slutten av nittenhundretallet var Galatabroen blitt et ikon – omtalt i romaner, malt av kunstnere og foreviget på film.

Ajwad Akashi

Galatabroen har satt sitt preg på hverdagslivet i Istanbul. Beboerne har krysset den for handel, arbeid og bønn, mens gateselgere har beveget seg blant folkemengdene med simit og ristede kastanjer. Under broen inviterer kaféer og restauranter til å drøye tiden med te og rykende fersk fisk; her fylles bordene av venner og familier. Ifølge noen skal til og med kortspillet bridge ha fått sitt navn her, etter britiske soldater som slappet av med kaffe og kortspill etter å ha krysset broen.

Ali KILIÇ

Det var en gang bompenger for å ta seg over, enten til fots, til hest eller med kjerre, men de siste avgiftene ble fjernet tidlig på nittenhundretallet, cirka i trettiårene. I dag skramler trikkene over broen, bilene suser forbi, og folk spaserer til alle døgnets tider. Galatabroen er blitt et kraftfullt symbol – den forbinder det gamle og det nye, øst og vest, tradisjon og modernitet. Broens ånd lever videre: fiskerne står langs rekkverket, forfattere og kunstnere finner inspirasjon her, og mennesker fra hele verden blir en del av Istanbuls stadig pågående historie – akkurat her, der byens to sider møtes.