LydguideFatih Mosque
Fatih Camii
Enorm moské på en ås, bygget om på 1700-tallet, med fire halvkupler rundt en sentral kuppel samt to minareter.
Høyt oppe på en av Istanbuls legendariske syv høyder reiser Fatih Camii seg over byen, preget av både storhet og dyp historie. De lyse steinveggene og elegante kuplene glitrer under det skiftende himmellyset, mens de fredelige gårdsrommene bærer spor etter flere århundrer med tro og læring. Luften fylles av et stille sus av bønner, blandet med fjerne lyder fra byen, og forener det gamle og det nye Istanbul.
Moskeen slik vi ser den i dag har ikke alltid hatt dette utseendet. Historien går helt tilbake til slutten av det femtende århundret, da det sto en bysantinsk kirke her – ifølge tradisjonen hvilested for keisere, blant dem Konstantin den store. Etter at osmanerne erobret Konstantinopel på midten av det femtende århundret, lot sultan Mehmed den andre, kalt «erobreren», bygge den første Fatih-moskeen på dette hellige stedet. Dette ble starten på en ny æra: Kristendommen måtte vike for islam som byens sentrale religion, og en ny tid tok til.
Selve moskeen og det store komplekset rundt, kjent som en külliye, ble raskt en viktig del av byens dagligliv. Her fantes skoler, et sykehus, et suppekjøkken for de fattige, bibliotek, badehus og herberger, alle samlet rundt moskeen. På det meste kom over ett tusen studenter hit for å studere vitenskap, jus og teologi – og stedet utviklet seg til å bli et senter for både tilbedelse og kunnskap.
Istanbul har gjennom historien vært utsatt for mange jordskjelv, og Fatih Camii har også fått sin del av rystelsene. Skader i begynnelsen av det sekstende århundret, deretter igjen i det syttende, og til sist et katastrofalt sammenbrudd i år ett tusen sju hundre og seksti seks, gjorde at moskeen måtte bygges opp igjen flere ganger. Hver gang ble utformingen endret litt, der ottomanske tradisjoner ble smeltet sammen med nye barokke detaljer – en elegant balanse mellom tradisjon og fornyelse. Hovedkuppelen, som en gang var byens største, omkranses nå av fire halvkuppler og innrammes av to slanke minareter, begge prydet med doble balkonger.
I de fredelige gårdsrommene finner du bemerkelsesverdige gravsteder. Sultan Mehmed den andre ligger begravet her i et rikt dekorert mausoleum – et sted hvor nye sultaner i sin tid kom for å vise sin respekt. I tillegg finnes gravene til flere sentrale personer fra osmannertiden – lærde, kunstnere og andre betydningsfulle navn – som ligger på rekke og rad blant skyggene i hagen, og lar århundrenes historie komme til syne i de tause steinene.
Fatih Camii har også sine arkitektmyter. Det fortelles om Atik Sinan, den første arkitekten, og sultanens krevende visjoner. Noen påstår at sultanen straffet Sinan for å ha tegnet en kuppel som ble ansett som for lav, mens andre mener det bare er rykter – men slike fortellinger gjør bare moskeen enda mer fascinerende.
I dag er Fatih Camii langt mer enn et historisk minne. De lyse marmorgårdsrommene, intrikat kalligrafi og de mønstrede kuplene trekker fortsatt til seg troende og besøkende fra hele verden. Lokalbefolkningen kommer for å be, studenter samles under buene over matpakker og latter, og bønneropet ruller mykt nedover åssiden og ut i byens gater. Her, i dette levende monumentet, spiller Istanbuls lag på lag med historie seg ut og gir alle som besøker stedet et levende møte med byens uforgjengelige sjel.