LydguideBüyükada

Büyükada, som betyr «den store øya», ligger bare en kort fergetur fra Istanbul og vugger fredelig i det milde lyset fra Marmarahavet. Øyas historie går langt tilbake, preget av skjønnhet, eksil og forvandling. Grekerne kalte den en gang Prinkipos, «Prins», mens antikke forfattere omtalte øya som Pityoussa, et sted rikt på furutrær. Gjennom århundrene har navnene speilet dens skiftende rolle – fra skogkledd fristed til arena for keiserdømmer.

Abdullah Al mohamed

Under bysantinsk tid reiste keisere store klostre her, men øya var også stedet hvor politiske rivaler og medlemmer av kongefamilien ble sendt i eksil, langt unna byens intriger. Da osmanerne overtok, forble Büyükada fredelig, med fiskere langs kysten – helt til dampdrevne ferger på slutten av det nittende århundre brakte Istanbuls elite hit for å bygge praktfulle herskapshus og sommerboliger. I dag setter de historiske trehusene, dekket av blomstrende bougainvillea, sitt preg på øyas idyll.

ach ben jemia

Religion spiller også en viktig rolle i Büyükadas identitet. På toppen av en ås ligger det gresk-ortodokse Sankt Georg-klosteret, grunnlagt for nesten tusen år siden, og hver vår samles både kristne og muslimer til pilegrimsferd opp den bratte stien for bønn og ettertanke. Like ved ligger Hamidiye-moskeen, reist av en osmansk sultan i vestlig stil. Her lå også en gang verdens største barnehjem i tre – et mektig, nå tyst bygg, som forteller om øyas mangfoldige samfunn: greske, armenske, jødiske og tyrkiske.

I dag utforsker de fleste besøkende Büyükada på sykkel eller med stille, elektriske skyttelbiler, slik at øyas gater fortsatt beholder sin rolige atmosfære. Helt frem til to tusen og tjue gikk hestekjerrer rundt med turister, men av hensyn til dyrene ble denne tradisjonen avsluttet. Ferger fra begge sider av Istanbul sørger for liv på brygga, særlig om sommeren når befolkningen mangedobles, og sandstrendene fylles med feriegjester.

Büyükada har også vært et fristed for berømte personer. Den russiske eksillederen Lev Trotskij skrev sine bøker her på trettitallet, mens han bodde tilbaketrukket i en villa. Forfattere, kunstnere, diplomater og politikere – mange har funnet ro blant furutrær og mild sjøbris.

Gjennom årets gang viser øya sitt sanne vesen: frodige furuskoger og lave busker dekker åsene, og slanke sypresser strekker seg mot den blå himmelen. Om våren blomstrer rosa judastre langs stranden. I Prinsøyenes museum bevares gjenstander fra øyas lange historie – blant annet gullmynter fra Aleksander den stores far, som minner besøkende om røttene under føttene.

Büyükada har gjennom tidene inspirert utallige reiseskribenter. De beskriver et sted som er noe for seg selv – en øy fylt av minner og naturlig skjønnhet. Enten du vandrer langs svingete stier, tar en pause ved et stille kloster eller nyter en kopp te under eldgamle trær, fornemmer du hvordan historien og kulturen fremdeles preger denne genuine, unike øya.